MS og samspillet mellom kropp og sinn

Vi snakker om sinn og kropp som om de er to separate ting, men faktisk er de to tett knyttet sammen. Nesten alt kroppen vår gjør styres eller modereres av innspill fra hjernen og ryggmargen, også kjent som sentralnervesystemet (CNS). Faktisk aktiverte dette høye samspillet viktige overlevelsesmekanismer som hjalp oss med å lykkes som art i mange forskjellige miljøer og situasjoner – for eksempel gjorde det oss i stand til å være utmerkede jegere-samlere i forhistorisk tid¹.

Kjemp- eller flykt- responsen (fight-or-flight)

Når hjernen oppdager fare, utløser binyrene (som sitter øverst i nyrene) stresshormonene adrenalin og kortisol. Dette utløser en rekke fysiologiske endringer som er skapt for å gjøre kroppen klar for handling: pust- og hjertefrekvens øker, blodtrykket siger, blodstrømmen til hjernen og lemmene øker, blodsukkeret stiger raskt, fordøyelsessystemet reduseres og magesyren øker. Mens denne «kjemp eller flykt»-responsen var avgjørende for våre forfedres overlevelse, kan den i moderne tid virke mot oss².

Problemet er at hjernen ikke kan skille mellom en reell fysisk fare, som å bli jaget av en tiger, og en innbilt frykt, som å bekymre seg for hvordan du skal betale månedens kredittkortregning; stressresponsen er den samme. Den nervøse følelsen og magen som krøller seg er kjemp eller flykt-responsen. Derfor kan stress forårsake alvorlige problemer for helsen din på lang sikt³. Høye nivåer av kortisol kan faktisk dempe immunforsvaret og gi deg økt risiko for forkjølelse og andre infeksjoner, mens adrenalin øker blodtrykket, og stresser det kardiovaskulære systemet. Med andre ord kan vår psykologiske tilstand ha stor innvirkning på vår fysiske helse⁴.

Kropp-sinn-samspillet

Forskere har lenge vært klar over sammenhengen mellom sinn og kropp når det gjelder sykdom, og en rekke studier har siden vist hvordan sinnet kan påvirke immunforsvaret.

Men hvis tankene våre kan gjøre symptomene verre, kan det også gjøre dem bedre? Vel, den såkalte placeboeffekten er det perfekte eksemplet på dette. For å teste hvor effektivt et medikament er, deler forskere vanligvis individer i to grupper – den ene behandles med medisinen og den andre får placebo som ser ut som medisinen, men inneholder ingen aktive ingredienser. Interessant nok, viser studier av noen sykdommer at enkelte mennesker som behandles med placebo kan oppleve en forbedring av helsen. Merkelig nok kan dette til og med skje under omstendigheter der de er klar over at de tar placebo. Årsakene til dette har man ikke helt forstått og kan skyldes en rekke andre faktorer knyttet til den kliniske prøveprosessen, for eksempel økt oppmerksomhet fra legen. Men ingenting av dette ville ha kommet som noen overraskelse for Hippokrates – som for mer enn 2000 år siden skrev: «Den naturlige helbredende kraften i hver enkelt er den største kraft for å bli frisk⁵.

Å innta en sunn holdning

Å leve med en kronisk sykdom som multippel sklerose (MS) kan naturlig nok skape usikkerhet og man kan dermed kjenne på noe stress og angst. Selv om det er forståelig at du til tider kan være bekymret, tyder alt på at det å opprettholde en så positiv mental tilstand som mulig kan være fordelaktig for helsen din⁶.

Meditasjon er et godt eksempel på dette og har vist seg å gi en rekke helsemessige. Enten du går på et meditasjonskurs, laster ned en av de stadig mer populære mobilappene, for eksempel «Headspace», tar et skogsbad eller bare tilbringer ti minutter hver morgen i stillhet, fokuserer på pusten og rydder tankene dine, kan dette i noen tilfeller hjelpe på den mentale og fysiske helsen⁷.

Kognitiv atferdsterapi, en form for rådgivning som hjelper oss med å utfordre tunge tanker og utvikle bedre mestringsstrategier, er et annet nyttig verktøy for å håndtere tankevirksomheten. Den blir i økende grad brukt sammen med medisinske behandlinger for en rekke langsiktige helsemessige forhold som ved f.eks kronisk utmattelse. Den kanskje mest nyttige strategien av alle er å bare snakke om følelsene dine⁸. Med andre ord kan det være at å tilbringe tid med nære og kjære er den beste medisinen av alle.

Sunn kropp, sunt sinn …

Det er klart at vår mentale tilstand kan påvirke kroppen vår, men det fungerer faktisk begge veier. Mens de fysiske fordelene med trening lenge har vært kjent, tyder økende bevis på at trening også kan forbedre din mentale tilstand. Å dra til bassenget eller ta på deg joggeskoene for en rask spasertur, kan være det siste du har lyst til å gjøre når du er sliten og engstelig, men de fleste leger vil forskrive det. For det første er trening en fantastisk motgift mot stress. Tenk på de stresshormonene vi snakket om – de som hjelper deg med å håndtere fare. Trening er en fin måte å hindre kortisol og adrenalin til å stige for høyt, og forbedrer kroppens hvilepuls og oksygenopptak¹⁰.

Det er også et faktum at trening aktiverer hjernen til å produsere godfølelse-kjemikalier som kalles endorfiner som gir deg et naturlig kick. Disse endorfinene er en grunn nok i seg selv til å komme seg ut.

Regelmessig trening kan også hjelpe deg til å føle mer kontroll over kroppen din; i noen tilfeller kan det gi en indre selvtillit som vil gi deg muligheten til å håndtere eventuelle andre utfordringer. Noe som kan bety at du kanskje ikke blir like stresset av ting som ikke betyr noe – og mer motstandsdyktig når det gjelder å håndtere de tingene som betyr noe.