Depresjon og angst

Novartis sin internasjonale nettside for personer med MS har en fast blogger som heter Jamie, hun har mange erfaringer som hun deler på denne siden. Jamie har MS og har delt sin erfaring med depresjon og hvordan et støttesystem og en lege hun hadde tillit til, hjalp henne gjennom en mørk periode.

I sommer innså jeg at det var 10-årsjubileum for MS-diagnosen min. Det var da jeg kom inn i en nedadgående spiral. Jeg følte meg verdiløs. Jeg innbilte meg at familien min ikke brydde seg om meg, at de ville hatt det bedre uten meg. Jeg fikk alle mulige rare og paranoide tanker. Depresjon kan snike seg innpå deg, gripe deg i kragen og få deg til å gjøre eller tenke ting som den VIRKELIGE deg aldri ville gjort.

Det viktigste for meg i alt dette: Da det ble virkelig ille, visste jeg at jeg måtte fortelle det til mine nærmeste.

For ikke lenge siden ble jeg sykehusinnlagt på grunn av en ny lesjon på høyre side av hjernen. Jeg var på sykehuset en stund før jeg reiste hjem for å jobbe med å bli bedre. I denne perioden kom jeg til å huske på en historie noen hadde fortalt meg. Den handlet om to bestevenner. Den ene ble påkjørt av en buss en dag hun syklet i New York. Hun overlevde, men da hun ble utskrevet fra sykehuset, var hun helt annerledes enn før. Traumatiske hjerneskader forandrer mennesker. Det var utfordrende å redde vennskapet. Men vennen hennes var lojal mot denne gretne og vanskelige personen som ikke lenger likte de samme tingene som hun gjorde før ulykken.

Legen min sa en gang at lesjonene i ryggmargen min tilsvarte en traumatisk ryggmargsskade. Så hva med lesjonene i hjernen min? Hva med de nye lesjonene som dannes? Tilsvarer de en traumatisk hjerneskade? Helt fra jeg var ung har jeg vært redd for å bli lam fra livet og ned, og deretter lam i hele kroppen. Jeg tenkte aldri på at hjernelesjoner kan forandre personligheten min og hvem jeg er.

Det internasjonale MS forbundet definerer depresjon som et begrep som ofte brukes på en lang rekke emosjonelle tilstander, alt fra å føle seg nedfor i noen timer, til alvorlig klinisk depresjon som kan vare i flere måneder. Denne definisjonen virker vag.

I en studiejournal ble det oppgitt at så mange som 50 % av alle med multippel sklerose vil oppleve “klinisk depresjon” og alvorlige stemningsleieforandringer som kan føre til selvmordstanker. Jeg har skrevet om sykdommen i ti år, og jeg syntes dette tallet virket lavt, mye lavere enn det Internasjonale MS forbundet og andre MS-organisasjoner opererer med. Men det kan skyldes at "klinisk depresjon” bare er én type biologisk depresjon. Man må tenke på depresjon som et spekter av tilstander. Den “kliniske” typen betraktes vanligvis som den alvorligste og kan fullstendig ta livskvaliteten fra dem som rammes. Det er alvorlig. Det er svært forskjellig fra det vi kaller situasjonsbetinget depresjon.

Denne artikkelen omhandlet klinisk depresjon forårsaket av MS. Jeg fordypet meg så mye i vitenskapen at jeg ble litt skremt. Men så tok jeg et skritt tilbake og prøvde å se helheten. Jeg så håpet i artikkelen, og da kunne jeg overse de forferdelige vitenskapelige begrepene. Det jeg fikk ut av det var dette: det kan behandles. Det er viktig at du kjenner tegnene på depresjon, er oppmerksom på hva du føler og vet når du bør snakke med noen du stoler på og fortelle det til legen din. Forskerne hevdet at man trenger større oppmerksomhet på selvmordstanker ved kliniske depresjoner som følge av MS. Det ga meg enda mer lyst til å skrive denne artikkelen.

Jeg visste hva jeg måtte gjøre da jeg ble alvorlig deprimert. Jeg visste hvem jeg måtte fortelle det til. Jeg visste at jeg ikke kunne stole på tankene mine. Stå nær dem du er glad i. Du må vite når du ikke kan stole på tankene dine. Har du tanker som er helt annerledes enn til vanlig? Kan de få deg til å reagere helt annerledes på en situasjon enn du gjorde før? Ha tillit til dem du er glad i og til legen din.

Det er normalt å oppleve depresjon under sykdomsforløpet med MS, og det kan behandles med blant annet legemidler og noen har også nytte av mindfullness.

Har du lagt merke til endringer i personligheten din etter hvert som sykdommen din har utviklet seg? Har du et støttesystem og en plan for hva du skal gjøre hvis du innser at du lider av depresjon, ikke er helt deg selv og trenger hjelp? Jeg hadde det. Og jeg har det fint i dag. Husk det!