Balanse & likevekt med MS | Living Like You

It looks like you are using an older version of Internet Explorer which is not supported. We advise that you update your browser to the latest version of Microsoft Edge, or consider using other browsers such as Chrome, Firefox or Safari.

Trening og psykisk helse. Les hvordan balanse og likevekt kan virke positivt ved MS

Av Declan Groeger, blogger fra den internasjonale MSnytt siden (Living Like You). Utsagn er fra bloggerens egne tanker og ståsted.

Multippel sklerose (MS) er et forstyrrende element som gjerne melder sin ankomst akkurat når vi er mest opptatt med familieliv og karriere. Vi vil helst gjøre det vi kan for å redusere den forstyrrelsen sykdommen kan skape. Utviklingen av sykdommen er uforutsigbar og individuell for alle, og derfor er min måte å håndtere den på sannsynligvis ikke lik din. Men jeg vil likevel prøve å komme med et råd: Skaff deg så mye kunnskap som mulig før du legger en plan, og vær forberedt på å plutselig måtte endre planen.

Det finnes medisiner og dietter mot MS, men det er ikke det denne artikkelen handler om. Den handler om hva jeg har gjort for å hjelpe meg selv gjennom det vanskelige forløpet man står overfor når man har denne sykdommen. Hvordan jeg har funnet balanse og likevekt med min situasjon.

 

Finn din vei

Veien jeg valgte var inspirert av historier fra andre personer med MS, hvor jeg selv befant meg i livet, og hvordan jeg forholdt meg til MS samt den informasjonen som var tilgjengelig på det tidspunktet. Dette er min historie, og jeg håper den kan hjelpe deg på din reise.

Balanse og likevekt betyr det samme. Balanse i den mest bokstavelige betydningen passer ikke spesielt godt sammen med MS, men likevekt og mental balanse er helt avgjørende. Det handler om å akseptere – uten å gi opp – hvor du står og hvilke begrensninger du lever med. Det hjelper deg med å oppnå likevekt.

 

Sorgens fem faser

Sorgens fem faser: fornektelse, sinne, forhandling, depresjon og aksept er alle brikker i det store MS-puslespillet. Ikke bli sittende fast i selvmedlidenhet. Det er ikke din skyld at du har MS. MS, og alt det sykdommer fører med seg, rammer helt tilfeldig, men det er du som bestemmer hvordan du håndterer din egen situasjon.

Fornektelse spilte en vesentlig rolle rett etter at jeg hadde fått diagnosen. Spesielt fordi mange velmenende mennesker prøvde å overbevise meg om at legene tok feil. I 10 år føltes det som om jeg holdt på å drukne. Jeg prøvde å klamre meg til hvert minste halmstrå, men innerst inne visste jeg at det ikke var en feil. Så da sykdommen ble endelig bekreftet i 1998, kom det ikke som noen overraskelse. På en måte var det faktisk en lettelse å vite hva problemene skyldtes, og jeg kunne endelig komme videre i livet og legge en plan for fremtiden. Jeg lærte å forholde meg fleksibelt til den planen og tilpasse den fortløpende – det var helt nødvendig.

Det har ingen hensikt å pakke sannheten inn i bomull når man lever med MS. Men siden MS er en individuell sykdom, og alle går gjennom sin egen unike prosess, må vi lære oss å leve med den på vår egen måte. Vi må finne vår egen likevekt. Det å snakke med andre er nyttig, spesielt med mennesker som har et forløp som ligner vårt eget. Det er fint å snakke og lytte. Men vær forsiktig med å lytte til velmenende mennesker som tilbyr udokumenterte råd om dietter og mirakelkurer, de som mener at du ikke gjør nok for å hjelpe deg selv, og de som har en tante som har en nabo som ble frisk av MS ved å...

 

Mosjon holder meg i gang

Da jeg først ble diagnostisert i 1988, var trening noe man rynket på brynene av når det gjaldt MS. Så jeg trente ikke. Det rådet ble endret flere år senere, og dermed gikk jeg i gang. Jeg begynte å trene regelmessig og gjør det fortsatt. Trening er viktig for både psyken og fysikken. Ikke vær redd for å endre planene dine når det kommer ny kunnskap og pålitelige anbefalinger. Jeg er overbevist om at et balansert liv alltid vil være en brikke i MS-puslespillet.

Det er lettere å holde hjulene i gang enn å starte helt fra scratch hvis du slutter å trene. Og med MS har du ikke alltid en garanti for at du kan starte fra scratch igjen. Hvis man fortsetter å bruke kroppen så mye som mulig, er det noen ganger også mulig å oppnå små forbedringer som kan gjøre en stor forskjell. Derfor er det et mantra for meg å holde meg i gang og sørge for å gjøre det jeg fremdeles klarer. På den måten har jeg klart å unngå mange humper i veien i livet mitt med MS.

 

Gi deg selv ros for innsatsen, ikke bare resultatene

Jeg har funnet ut at det er når jeg har minst lyst til å trene at jeg trenger det mest. Denne innsikten gir meg den nødvendige motivasjonen til å komme i gang. Jeg prøver å ikke være for hard mot meg selv, men jeg vet at jeg er min egen verste kritiker, og jeg må innrømme at uansett hvor mye jeg prøver, lykkes jeg aldri med å endre på det. På dager der jeg ikke føler meg så bra, er jeg likevel flink til å gi meg selv ros for innsatsen, selv om resultatet ikke var tilfredsstillende. Litt er bedre enn ingenting. Og ikke glem at mental trening er like viktig som fysisk trening.

Selv om jeg kom sent i gang med trening, var jeg aldri en latsabb – heller ikke den gang da trening ikke var anbefalt for personer med MS. Jeg prøvde alltid å drive med litt fysisk aktivitet, samtidig som jeg holdt hjernen i form med studier og arbeid. Jeg gikk av med pensjon i 2010/11 av hensyn til livskvaliteten, men jeg beholdt medlemskapet på treningssenteret og trente den mentale styrken med forskjellige apper på nettet. Jeg er overbevist om at begge treningsformene har vært svært nyttige. De har bidratt til mitt fysiske og mentale velvære og hjulpet meg med å komme frem til et godt sted der likevekt er nøkkelordet.

 

Godta realitetene

Hvordan fant jeg balansen i livet mitt? Det er ikke et enkelt spørsmål å svare på, og jeg er faktisk ikke sikker på at jeg kan. På en måte skjedde det bare. Jeg kjente ikke så veldig sterkt på fornektelse rett etter at jeg fikk diagnosen. Men da den endelige bekreftelsen kom 10 år senere og blåste bort den siste resten av fornektelse, visste jeg at jeg måtte være sterk og godta realitetene, både for min egen og for familiens skyld. Sakte men sikkert begynte jeg å akseptere mine fysiske begrensninger. Sakte men sikkert begynte jeg å akseptere behovet for hjelp. Sakte men sikkert begynte jeg å akseptere at teknologiske hjelpemidler var en del av min verden. Sakte men sikkert begynte jeg å sette av tid til meg selv hver dag. Sakte men sikkert lærte jeg å slappe av. Alle endringer gikk sakte.

Da jeg var ferdig utdannet jurist i 2005, innså jeg at jeg hadde oppnådd svært lite og utrolig mye på en gang. Jeg hadde endelig sluttet fred med meg selv. Jeg var på et godt sted i livet.

 

 

Curated Tags